Det aktuelle stykket av Torske vart opphavleg fremført i Tromsø, som del av den
offisielle opninga av Grieg-året.
- Da jeg ble invitert til åpningen av Grieg-året, tenkte jeg at det var fint
å bruke dette stykket, seier Torske. - Det er jo en komposisjon som kanskje ikke
er blant de aller mest kjente verkene hans, men som veldig godt fanger opp idéen
som man finner mange steder hos Grieg, og som mange vil karakterisere som ”det
norske” i musikken hans.
Komponisjonen som ligg til grunn for Torskes arbeid, er
Vals frå Griegs
Lyriske stykker, Opus 12. Første gong Bjørn Torske høyrde dette stykket var det i ein versjon for orkester,
som han høyrde spelt av eit nederlandsk orkester. Han vart fascinert, fann fram
til stykket, og sampla ein bit av det.
- Jeg tenkte at det ikke var nødvendig å gjenskape det nederlandske orkesteret
som jeg hørte, seier han. - Jeg ville heller lage min egen komposisjon over samme
lest - men med eget språk. Slik sett er det
mer enn en remiksing av Grieg. Men det er heller ikke en gjenkomponering; det er
noe midt i mellom. Jeg har lagt på egne ting, men de hadde ikke hatt noe der å
gjøre om det ikke var for det opprinnelige.
Kva kjem det av at det var akkurat dette stykket inspirerte deg?
- Det hører med til historien at da jeg først hørte stykket, visste jeg ikke
at det var Grieg som hadde skrevet det; det skjønte jeg først en god stund senere,
seier Torske. - Men jeg tenker at til tross for at jeg ikke visste hvem som hadde
komponert stykket, skjønte jeg underbevisst hvor det kom fra – det har en veldig
sterk signatur. Man er på en måte født med det, eller vokst opp med det som Grieg
representerer.
Alt er tolkingar av det som er gjort før
Bjørn Torske har halde på med sitt musikalske prosjekt gjennom mange år. Først
i Tromsø, der han opphavleg kjem frå, og sidan tidleg 90-tal har han hatt tilhald
i Bergen. Her er han kjend for, saman med mellom andre Svein Berge (i Røksopp)
og Torbjørn Brundtland, å ha vore med på å mogleggjera utviklinga av nye klubbar,
selskap og eit sterkt miljø for elektronika i Bergen.
Du har fortalt litt om tilnærminga til arbeidet ditt med Grieg-stykket. Er det
slik du vanlegvis lagar musikk?
- Jeg jobber egentlig på samme vis med min egen musikk også, men da er grunnelementet,
som alt var der i dette tilfellet, noe jeg må komponere selv, seier Torske. -
Jeg har ikke erfaring med å sette meg ned å komponere i klassisk forstand. Jeg
begynner som regel med en idé, ofte er det en idé som ikke vil slippe tak. Det
finnes nok av idéeer som kommer opp men som forsvinner igjen, fordi de ikke er
gode nok. De idéene som da setter seg, blir gjerne utgangspunkt for nesten hele
komposisjonen. Dessuten finner jeg ofte på slutten i komposisjonen før begynnelsen,
og jobber meg fremover.
Så det eksisterande materiale er ikkje normalt sett så viktig for deg?
- Nei, det jeg lager kommer som regel fra meg selv, seier Torske. - Men på en
måte vil dette alltid være tolkninger av ting som er gjort før. Det er jo felles
for alt som er av musikk, at man hører ting ubevisst. Når man sitter og jobber
tenker man at ”det var en feiende flott ide!”, og så går det en tid, og så skjønner
man at man har det fra noen andre. For meg har ikke det så mye å si, jeg aksepterer
at det er slik. Det finnes så mange utøvere at det er vanskelig å stå frem med
veldig selvsikkerhet si at noe er ditt eget. Før du vet ordet av det har noen
funnet på det samme!
Feil knapp
I helga var det slippfest for din Torske sin nye CD,
Feil knapp. Dette er den fjerde soloplata i rekkja, og frå før av har han gitt ut soloplatene
Remain, Nedi Myra og
Trøbbel.
Kva er å finna på den nye plata?
-
Feil Knapp inneholder 10 låter som på en måte ikke er så ulike i form som den versjonen
av Grieg jeg har gitt dere. Så det er kanskje slik jeg jobber med musikk generelt,
seier Torske. - Men sjangermessig er den mer innenfor elektronisk dansemusikk;
mange kaller det house eller elektronika.
Lars Ursin skriv i ein
artikkel på nettet at med utgjevinga av
Trøbbel grunnfesta Torske sin posisjon som Noregs mest innovative og talentfulle produsent
av elektronika.
Det er gått seks år sidan
Trøbbel vart utgive. Kva skiljer denne plata frå den førre?
- Denne plata er nok oppsummeringen av en lang periode, som også omfatter de
to forrige platene, seier Torske. - Sånn sett er den nye plata kanskje en blanding
av både Trøbbel og plata før der igjen. Platene blir som små oppsamlinsgheat så
jeg kan komme
videre.
På nettsida
Norwegian Bandindex kan ein lesa om
Nedi Myra at plata gjenspeglar din personlegdom og ditt musikalske prosjekt. ”Han er kjent
for å være en ekstremt leken person som eksperimenterer med mange rare lyder Videre
er hans musikalske utgangspunkt som oftest det ur-norske, som på CD-en Trøbbel
hvor han har gitt låtene titler som Knekkebrød, Knas, Oppi Ura og Vind og Regn,
noe som gir et inntrykk av stor selvsikkerhet og en krystallklar identitet (både
musikalsk og geografisk), og som faktisk har vært et viktig bidrag til at norsk
identitet, språk, særpreg og ikke minst norsk musikk nå fremholdes som noe av
det hippeste i dag i europeisk musikkpresse”, skriv dei.
Er ”det norske” viktig for deg?
- Ikke i større grad enn at det er her jeg er fra, seier Torske. - Det er jo
mange utøvere som tar utgangspunkt i en annen kultur enn sin egen, men man må
i allefall anerkjenne hvor man er fra, som et grunnleggende utgangspunkt. Slik
sett, når vi er inne på Grieg, er jo den arven vi har derfra enestående. Det kan
nevnes at i en dokumentarfilm som heter
Scratch, som omhandler hiphop-kulturen og dette med å scratche med plater, er det eneste
norske bidraget som er med der
Dovregubbens hall. De bruker den i en sekvens, mens det norske bidraget direkte til hip hop ikke
er nevnt i en eneste setning. Det sier jo litt om merket norsk musikkliv legger
fra seg, særlig Grieg.
Arva gjenspeglar seg i mange former
I eit
intervju med BT nyleg, sa du at det er noko særeige over norsk elektronika;
at folk ute i verda med ein gong kan merka at musikken kjem frå Noreg. Har du
nokon ide om kvifor det er slik?
- Det er kanskje noe av det samme. Den arven som nordmenn har i forbindelse med
norsk musikk gjenspegler seg i mange former. Også i en av de andre store kjente
norske komponistene, Arne Nordheim. Han har blitt skjelt mye ut, men samtidig
så er det mye der som jeg føler er norsk, seier Torske.
Det nærmar seg slutten på vår samtale, og på mi blokk gjenstår berre eitt spørsmål.
Kva er planen vidare?
Utskriftsvennlig version